mandag 20. desember 2010

"Lame duck" Kongressen slår til

Perioden mellom et Kongress- eller presidentvalg i USA (første tirsdag etter første mandag i november) og dagen når den nye Kongressen/presidenten sverges inn i januar, kalles "lame duck". Dette er perioden når de som har tapt eller ikke tok gjenvalg, vet at deres dager er talte. De som nettopp har vunnet valget, og venter på å bli sverget inn, mener gjerne at denne perioden skal karakteriseres av *lite* aktivitet, da folket jo har stemt i mot de som sitter ved makta. De som har tapt mener gjerne derimot at denne perioden skal brukes til å få unnagjort de tingene folket helt sikkert ønsker (før man ubønnhørlig kastes ut av maktens senter).

I disse dager er den demokratisk ledete Kongressen offisielt en "lame duck" Kongress. Fra og med 3. januar kommer Representantenes Hus til å ledes av John Boehner (som brukte å være kjent for en permanent gulaktig brunfarge, mens han nå er kjent for å gråte i tide og utide på grunn av hans sterke følelser for den amerikanske drømmen) istedetfor Nancy Pelosi. Senatet kommer fortsatt til å ledes av Harry Reid og demokratene, men flertallet deres har blitt svekket til et rent, heller en kvalifisert, flertall, som jo som kjent betyr null og niks i Senat-sammenheng, hvor man egentlig trenger 60 stemmer av 100 for å få gjort noen ting (takk, filibuster).

Hva karakteriserer denne lame duck-perioden? Jo, relativt høy aktivitet etter en heller tragisk høst for Obama og demokratene. Fire ting som Obama har snakket varm om lenge har blitt frontet på agendaen:
(1) Skattelettelsene til Bush, som utgår nå, skulle etter Obamas eget løfte ikke videreføres. Kamp!!
(2) New START - nedrustningsavtalen med Russland skulle endelig verifiseres i Senatet etter en lang kamp.
(3) DREAM Act - en lov som gjør det mulig for barn av ulovlige innvandrere å oppnå lovlig status og dermed rettigheter, skulle bankes igjennom.
(4) Don't Ask, Don't Tell (se tidligere blogg om dette temaet) skulle endelig oppløses slik at det ikke lenger er ulovlig å tjenestegjøre i det amerikanske militæret selv om man er homofil.

Alle disse sakene var frontet hardt av Obama og demokratene under valget i 2008 og (med unntak av START-avtalen) sees på av venstresida - de Obama sliter mest med akkurat nå - som betingelser for å stemme på Obama i 2012. Som tidligere skrevet om av Dagens DC har Obama - USAs venstresides yngling i 2008 - slitt veldig med å holde på denne viktige interne demokratiske velgerbasen helt siden han inngikk kompromiss med republikanerne om en helsereform. Siden har det bare gått nedover, siden Obama oppleves som for sentrums-orientert. Hvor ble det av ideologen fra 2008? Ironisk nok oppfattes Obama - som vi jo har sett - som ekstremt venstrevridd av republikanere, så her befinner Obama seg mellom "a rock and a hard place" som man sier på utenlandsk.

Så, hva har skjedd med de fire viktige sakene?
Jo, Obama inngikk et kompromiss med republikanerne som lar skattelettelsene for de aller rikeste fortsette. Dette er et direkte valgløftebrudd og skapte umiddelbart  ramaskrik på venstresiden. Likevel gikk dette igjennom Kongressen med imponerende tverrpolitisk enighet. Al Franken, tidligere moromann, nå liberal senator fra Minnesota, skrev i venstrevridde Huffington Post at selv om han er moralsk forarget over skattelettelsene for de rike måtte han stemme for loven. Det var nemlig den eneste måten å få republikanerne til å gå med på fortsatt arbeidsledighetstrygd (det er tross alt dårlig politikk å la de gå ut på dato rett før jul...) sant andre hjelpetiltak som har vært i gang en stund nå siden den økonomiske krisen. Obama må ha blitt meget irritert over all kritikken, da han holdt en spontan pressekonferanse i forrige uke hvor han både kritiserte republikanerne for å holde arbeidsledighetstrygd fanget for å oppnå skattelettelser for de rike, samt rettet kraftig kritikk mot venstresiden for at de aldri er fornøyde. Han var grundig lei av å få igjennom store, viktige lovendringer som demokratene hadde jobbet for lenge (som helsereform) uten at dette gjorde venstresida noe mer fornøyd. Han kjeftet rett og slett på dem for å være for kravstore og ikke forstå at ikke alle i USA var enig med venstresida og at kompromisser dermed må inngås.
Forholdet til venstresida har ikke blitt noe bedre etter dette...
Som en motpart til dette er det gledelig å kunne rapportere at Senatet i helga endelig klarte å bli kvitt den diskriminerende "Don't Ask Don't Tell" loven i det amerikanske militæret. Dette er selve fanesaken til venstresiden, og her må de ta av hatten for Obamaadministrasjonen. Det så først ut som om dette ikke kom til å gå, men etter en del manøvrering og støtte fra en del republikanske senatorer (dog ikke John McCain, som har blitt lovens hovedfanebærer i denne debatten) gikk det igjennom lørdag. Etter at det har gått trått lenge for denne kampanjen kan man spekulere i om dette var en del av grunnen til at Obama inngikk kompriss om skattelettelsene - en mulighet til å stemme over Don't Ask Don't Tell i Senatet uten at republikanerne kom til å blokkere...?

The DREAM Act, derimot, gikk det ikke bra med. Dette har vært en lov man har kjempet for i over 10 år, men som ofte utsettes for kritikk fra høyresiden som en lov som kommer til å gi "amnesti" til ulovlige innvandrere. Forsøket på lørdag i Senatet strandet da ikke engang alle demokratene stemte for loven.

Det betyr at der kun er en ting igjen å følge med på før jul: Kommer Senatet til å finne 67 senatorer til å ratifisere START-avtalen? (Senatet må ratifisere internasjonale avtaler med 2/3 flertall i følge grunnloven.) Her har republikanerne i Senatet vært meget vanskelige, til tross for at dette er en typisk "national security" sak som republikanerne liker å ha på CVen sin. Dette også til tross for at et drøss med tidligere republikanske nasjonale sikkerhetsrådgivere har tatt til ordet for ratifisering. Det ser ut til at det blir stemmegiving denne uka, så dette blir spennende.

Følg med denne uka for oppsummeringer av høstens politiske begivenheter!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar