... 1) han er fra nabostaten Massachusetts, og da har det tradisjonelt sett ikke "telt" like mye om man vinner NH (se: Michael Dukakis, Paul Tsongas); 2) på fire år og nært naboskap har Romney kun klart å klatre 8 prosentpoeng.
Likevel. Det er historisk å vinne både Iowa og New Hampshire. Og selv om Romney ikke fikk et fnugg flere stemmer i Iowa i år enn han fikk for fire år siden, så klarte han å øke stemmeandelen sin i New Hampshire (fra 31 % til 39 %). Det er en klar seier. Ikke minst betyr dette mye fordi det ofte er mye "smoke and mirrors" tidlig i en nominasjonskamp: Det er nesten viktigere hvordan inntrykk man gir enn hvordan man faktisk gjør det. Akkurat nå har Romney en aura av momentum og "frontrunner" status, noe som kommer til å føre til flere støtteerklæringer fra viktige republikanere, samt at pengene strømmer inn. Romney gjør det altså bra, og det handler derfor mer om hva og hvordan de andre kandidatene gjør det fremover:
Ron Paul sover nok godt i natt med sine 23 % (men våkner tidlig, han er tross alt 76 år gammel...), men drømmer han om å bli Det libertarianske partiets presidentkandidat? Vilkårene for en tredjekandidat er sjeldent gode i år, men Pauls valgkampmaskin avviser dette blankt. De hevder han er med for å kjempe om den republikanske nominasjonen. Tvilsomt, men så er jo Paul en "true believer" heller enn en politisk operativ, så som jeg tidligere har sagt så tror jeg Paul er med så lenge han kan fordi han ønsker å skape blest om sine politiske saker, som jo ikke representeres i amerikansk politikk av noen andre. Dessuten er han meget populær blant velgere under 40 år, noe som ikke kan sies om de andre kandidatene. Han vinner for tiden entusiasme-konkurransen.
John Huntsman burde være *litt* (men ikke så alt for mye) skuffa. Han hoppet over Iowa og satset alt i New Hampshire. Han steg i meningsmålingene i de siste to ukene, men momentumet kom for sent og han havnet på en tredjeplass en god del bak de to øverste (Huntsman fikk 17 %). Det betyr jo likevel at han har steget godt i meningsmålingene når folk først begynte å høre på hva han hadde å si, og rettferdiggjør derfor hans fortsatte tilstedeværelse i racet. Jeg regner med Huntsman drar videre til South Carolina (21. januar) og kanskje til og med Florida (31. januar), noe som betyr at Romney da for første gang får en utfordrer fra "venstre". Det gir Romney muligheten til å øve seg litt på hvordan det blir i høst...
Så var det de tre små konservative grisene, Rick Santorum, Newt Gingrich og Rick Perry. Santorum og Gingrich fikk begge 9 %, men de gråter nok ikke av den grunn. South Carolina er deres hjemmebane og de satser stort her. Ironisk nok er det den fortsatte tilstedeværelsen av opptil flere konservative kandidater som gjør at Romney vinner en pluralitet/simpelt flertall, og det er også dette som kan komme til å skje i South Carolina - en delstat som ikke akkurat er Romneys hjemmebane og hvor det blir tøffere for ham å gjøre det bra - nemlig at de konservative anti-Romney stemmene fordeles på for mange kandidater og levner ham enda et simpelt flertall og dermed seier. Dermed burde rasjonell valgkampstrategi tilsi at de tre konservative blir enig om hvilken av dem som skal representere anti-Romney stemmene og gi han støtte og penger. I stedet for kommer de tre til å fortsette å kjempe i mot hverandre og i mot Romney, og dermed gjøre Romneys uker framover litt lettere. Hold øynene åpne for aggressive angreps-reklamer fra særlig Gingrich og Perry.
PS! At alle fortsetter til South Carolina og Florida avhenger mest av at pengene forsetter å strømme inn. Så lenge de har penger kommer til å kjøre på (se: Rick Perry).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar