Romney: Verden tørster etter USAs lederskap

Utenrikspolitikk avgjør sjelden amerikanske valg. Dessverre, må man helt klart si, siden amerikansk utenrikspolitikk er så viktig for resten av verden, ikke minst for Norge. Vår sikkerhetspolitiske skjebne er nært tilknyttet USAs militærmakt, et valg vi tok etter andre verdenskrig. Dermed betyr det mye for oss hvilken president som sitter i Det hvite hus. Hadde Al Gore vært president 11. september 2001 er det for eksempel mulig å tenke seg andre scenarioer for USA – og Norges – involvering i Afghanistan og Irak.

Selv om amerikanske velgere sjelden foretrekker en mann over en annen (hittil har valgene kun bestått av menn) på grunn av hans utenrikspolitikk, er det likevel en viktig del av ens presidentkampanje å fremstille seg som en ”sterk leder” og en som kan representere USA internasjonalt på en overbevisende måte. Ikke minst må han overbevise kommentariatet om at han har en klar utenrikspolitikk plan som han vil sette i live dersom han overtar Det hvite hus etter Obama. Han må, med andre ord, overbevise velgere og valganalytikere om hans utenrikspolitiske kredibilitet.

Derav Mitt Romneys mye omtalte utenrikspolitiske tale i går, avholdt ved Virginias historiske Virginia Military Institute (VMI).  Som i en scene fra borgerkrigsfilmen til Anthony Minghella, Cold Mountain, ruver VMI over åsene i naturskjønne Blue Ridge Mountains, rett ved grensa til West Virginia. Hans valg av sted var perfekt fra et Republikansk ståsted: et historisk og tradisjonsrikt militærakademi som blant annet har produsert General George C. Marshall (kjent for Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig, noe han fikk Nobels Fredspris for). Der hvor forstedene til Washington, D.C. og universitetsbyen Charlottesville er dominert av Demokratene, er Lexington, VA en del av Republikansk territorium og forsvarer av eldre skikker. Før VMI var kjent for George Marshall, var de jo kjent for Thomas ”Stonewall” Jackson, en av Konføderathærens mest kjente generaler. VMI er, med andre ord, en stolt konservativ bastion.

Og hva var så Romneys budskap til VMIs kadetter (og, selvsagt, amerikanske velgere)? Interessant nok hørte vi ganske lite om Iran, ellers et tema Romney og Republikanerne ynder å presse Obama på. Derimot var Midtøsten som helhet temaet. Regionen er inne i en historisk revolusjon, hevdet Romney, og USA har ikke fulgt med i timen. Amerikansk lederskap er fraværende i denne kampen mellom Det gode og Det onde, og under Obamas svake lederskap har USA ikke vært seg sitt ansvar bevisst.

Slike heller generelle og vage utsagn bruker Romney ofte, noe som antakeligvis er fordi han og Obama ikke nødvendigvis er så veldig uenige i mange utenrikspolitiske saker (med et par unntak, som for eksempel størrelsen på forsvarsbudsjettet). 

When in doubt - mention American exceptionalism

USAs eksepsjonalisme ligger ikke bare i dets karakter, men i dets uovertrufne resultater på verdensscenen, sa Romney. Men andre ord: Obama fornekter amerikansk eksepsjonalisme når han unnlater å forme historiens løp i Midtøsten slik USA gjorde i Europa under og etter andre verdenskrig. Ikke bare det, men vi svikter våre venner, sa Romney, når vi ikke griper inn. Obama har forsøkt men har ikke lykkes i Midtøsten. Håp er ingen strategi – våre venner trenger praktisk hjelp, ikke store ord. Obama bryr seg ikke om deres kamp for frihet, sa han i en hardtslående setning som nok treffer mange konservative. (Som vi vet, en amerikansk president som ikke bryr seg om andres frihetskamp fornekter amerikanske verdier og da spesielt amerikansk eksepsjonalisme.)

Romneys budskap var en variasjon av Ronald Reagans ”peace through strength”: for å forsvare frihet og amerikanske verdier rundt om i verden må USA bygge opp amerikansk militærmakt (spesifikt, marinen og rakettskjold, lovte han).

Med andre ord: Obama er en svak leder som forråder amerikanske verdier i internasjonal politikk. Han tror ikke på amerikansk eksepsjonalisme og kan derfor ikke lede USA på den historiske og vitale måten USA – og verden – tørster etter.

Dette er Romney helt sikker på: verden ønsker at USA skal lede og ta ansvar.

Ett av talens formål var som tidligere nevnt å overbevise meningsbærerne i media om at Romney har utenrikspolitisk kredibilitet.

Basert på de første ”anmeldelsene” av talen ser han ut til å ha lykkes.