mandag 21. februar 2011

Republikanerne og 2012


Det republikanske landskapet fram mot 2012 er en salig blanding av brød og sirkus, og foreløpig er det meget uklart hvilke personligheter som kan sies å lede konkurransen. Er det for tidlig å skrive om dette, sier du? Å neida. Samtalene, pengeinnsamlingene, konferansene og retorikken har allerede startet, og alles øyne er rettet mot 2012. Sånn er det bare – og tro ikke Obama hadde planlagt noe annet enn å få gjort mest mulig i de første to årene for deretter å bruke ulidelig mye tid på gjenvalg. That’s the name of the game.

Men tilbake til republikanerne – utfordrerne og underdogene (i hvert fall i følge dem selv). Akkurat som egypterne har republikanerne ingen anelse hvem som skal lede dem i gjennom neste politiske valg, skriver den konservative MSNBC-programlederen Joe Scarborough. Etter den årlige konservative konferansen kalt Conservative Political Action Conference, hvor håpefulle kandidater stiller opp og taler til menigheten, har forvirringen tatt til i styrke. Som i fjor vant Ron Paul (kongressrepresentant fra Texas) den såkalte ”straw poll”, som er en spørreundersøkelse blant deltakerne om hvilken kandidat de ønsker som sin i neste presidentvalg. Nå har jo Paul stilt til valg to ganger før, både i 1988 (da som lederen for det libertarianske partiet, som det ikke gikk så veldig bra med) og i 2008. Det man kan si om det er vel at det sier mer om hvem som var på konferansen heller enn hva den generelle konservative bevegelsen i USA tenker. For Ron Paul vinner ikke noe nominasjonsvalg i det republikanske partiet og dermed ikke noe presidentvalg heller. Nok om Paul, og nok om CPAC, som ellers skapte avisoverskrifter fordi Donald Trump talte med stor begeistring om hvordan han kom til å gjenreise USAs verdighet dersom han ble USAs neste republikanske president. Tenk litt på den. Dette sa Trump forøvrig etter å ha donert 50 000 dollar til demokratiske Rahm Emanuels ordførerkampanje i Chicago.

Kremt.

Det som er mer interessant enn akkurat hvilken kandidat er populær til enhver tid (Mitt Romneys navn dukker stadig opp som det mer alvorlige alternativet, men karen er jo ansvarlig for Massachusetts helsereform, som ofte sies å være grunnlaget for Obamas helsereform, så her snakker vi om en konservativ støtte for Romney som er meget bred men forsvinnende grunn) er mangelen på ”lederskap” i den konservative bevegelsen. Hvem bemerker seg som en leder med tyngde som kan ta de alvorlige debattene om økonomi, jobber og utenrikspolitikk med Obamas fløyelstunge? Ingen. Høyresiden preges av feighet, i og med at ingen helt tør stå fram som egenerklært konservativ talsmann fordi 1) man på hva Sarah Palin kommer til å gjøre, og 2) man vel stilletiende tror Obama kommer til å vinne gjenvalg uansett. Hva gjelder Palin så har hun det ikke travelt. Hun når uendelig mange flere som kommentator på Fox News enn hun gjør ved å fly rundt svingstater for å samle støtte, så hun kan ta sin gode tid med å bestemme seg fra eller til. Hva gjelder de konservatives sjanser så ser de ikke gode ut så framt økonomien saaaaaakte men sikkert fortsetter sin minimale oppsving. Obama har nå gode meningsmålinger på tross av 10 % arbeidsledighet, noe som er veldig bra gjort. Dermed må republikanerne håpe på at økonomien forverrer seg dersom de ønsker å vinne valget.


Eller så kan man eventuelt skifte samtaleemnet fullstendig. Meningsmålinger viser stadig at et flertall av republikanske velgere ikke tror Obama var født i USA. Dette reflekteres i Speaker of the House John Boehners feige opptreden på ”Meet the Press” (et debattprogram på NBC) forrige helg, der han nektet å svare på programlederens spørsmål om hvorfor han ikke bare erklærer at Obama er født i USA og får en slutt på dette tullet. ”Det er ikke min jobb å fortelle det amerikanske folket hva de skal mene,” svarte Boehner. Når til og med Wall Street Journal trosser garantert kontrovers ved å skrive at høyresiden nå domineres av paranoid støy og at man må slutte å mistenkeliggjøre presidentens patriotisme, da vet man at noe er på gang. Så følg med, for dette blir en humpete tur mot 2012!

1 kommentar:

  1. Du skriver: ”Hvem bemerker seg som en leder med tyngde som kan ta de alvorlige debattene om økonomi, jobber og utenrikspolitikk med Obamas fløyelstunge? Ingen.”

    Mitch Daniels kan ta de alvorlige debattene om økonomi med fløyelstunge – noe jo CPAC talen hans er et eksempel på (UP er derimot en annen sak). Chris Christie har ikke fløyelstunge, men en evne til å snakke rett fra levra (som AEI-talen hans var enda et eksempel på). Ettersom ting tyder på at Carvilles diktum - ”It’s the economy, stupid!” - blir like gyldig i 2012 som for 20 år siden, er det rom for en straight talker – kanskje vel så mye som en smooth talker.

    Det gjenstår imidlertid å se om Daniels - som George Will har omtalt som "the thinking man's Marlon Brando" stiller. Christie har avvist at han stiller såpass mange ganger at imaget hans vil gå på en smell hvis han plutselig skulle ombestemme seg. 2016 derimot..

    Sjekk forøvrig ut en liten oversikt over de potensielle republikanske presidentkandidatene her: http://www.amerikanskpolitikk.no/tjuetolv/profiler/

    SvarSlett