Med bare tretten dager igjen til Kongressvalget debatteres det i mellom de politiske kandidatene så busta fyker.
Dagens DC har akkurat bevitnet en gøyal debatt mellom Tea Party prinsesse Christine O’Donnell (republikanernes kandidat til Senatet fra delstaten Delaware) og hennes motkandidat, demokratenes Chris Coons. Debatten foregikk i går morgen på et lokalt universitet. Her presterte O’Donnell å sette spørsmålstegn ved den amerikanske doktrinen om å holde religion og stat avskilt. Dette i en lengre ordveksling om skoler skal få lov til å undervise i kreasjonisme/intelligent design (som jo O’Donnell mener), i tillegg til ”teorien” om evolusjon (O’Donnells ord). Coons svar var at religiøse doktriner hører hjemme i kirkene, mens vitenskapelige teorier hører hjemme på skolebenken. O’Donnell repliserte med den heller interessante påstanden formulert som et spørsmål: ”Hvor i Grunnloven står det at kirke og stat skal holdes adskilt?” Som man kan høre, produserer dette et høylydt snøft fra Coons og latter fra publikum:
Nå skal det sies at det i Grunnloven fra 1787 ikke direkte brukes det som nå er standardfrasen i USA (”separation between church and state”), men at det derimot står i første grunnlovstillegg (First Amendment i Bill of Rights) at staten ikke kan støtte en religion over noen annen, og ikke etablere en statskirke. Over tid har dette da blitt til at staten og religion skal holdes strengt adskilt, selv om der er mange unntak (for eksempel står det jo på dollarene, ”In God we Trust”).
Det som er interessant med denne debatten er ikke at O’Donnell har et alarmerende lavt kunnskapsnivå (dette er ikke noe nytt), derimot er det viktig å påpeke at Tea Party bevegelsen har gjort seg til fanebærere for Den amerikanske grunnloven og dets prinsipper. Ett av bevegelsens hovedsaker er nemlig at USA må bli mer som det var da Grunnloven ble vedtatt – at USA må finne tilbake til sine ærverdige røtter (som betyr mindre statsstyring, mer lokalt styre og ”frihet”). Problemet er at mange at Tea Party kandidatene virker relativt usikker på hva som egentlig står i Grunnloven, hva grunnlovsfedrene (”the Founding Fathers”) faktisk sa og gjorde etc.
Som alle studenter av Den amerikanske grunnloven vet, var det meget stor uenighet blant grunnlovsfedrene som det meste. Selve Grunnloven, og dets oppfølgingsdokument, The Bill of Rights (de ti første grunnlovstilleggene) var kompromisser inngått mellom de som var mer skeptiske til statsstyring (James Madison og Thomas Jefferson) og de som var mindre skeptiske (Alexander Hamilton), bare for å nevne ett viktig stridstema. Seinere kom det til såpass mye uenigheter blant grunnlovsfedrene at Madison og Jefferson etablerte Det demokratisk-republikanske partiet (dagens demokratiske parti) som en motvekt til Føderalistene (USAs første president, George Washingon, og Alexander Hamiltons parti – for øvrig eksisterer ikke dette partiet lenger).
Som Ron Chernow skriver i The New York Times er det problematisk når politiske bevegelser tar Grunnloven og dets forfattere til inntekt for dagsaktuelle tema, som jo skjer med jevne mellomrom i amerikansk politikk. Grunnlovsfedrene er gjenstand for mye idol-dyrking i USA, og den som klarer å være på deres side, har vunnet. Men poenget er jo nettopp at det ikke er bare en side, siden grunnlovsfedrene selv ikke var enige seg i mellom.
Les hans innsiktsfulle artikkel her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar