Dagens DC har blitt forespurt av en leser om å forklare Tea Party-fenomenet. Dette spesielt fordi leseren da vil forstå dagens politiske karikatur i Aftenposten (22. september) hvor en av Obamas politiske rådgivere spør hva det vil bety dersom Tea Party kandidater fosser inn i Kongressen i november. Obama svarer (nokså korrekt, spør du meg): Mitt gjenvalg. So here we go!
Tea Party-bevegelsen – en populistisk og politisk bevegelse - er forvirrende av flere grunner:
1) Hva: Dette er ikke en organisert, hierarkisk nasjonal organisasjon – i alle fall startet den ikke slik. ”Bevegelsen” begynte nemlig med at mange forskjellige regionale og lokale grupper organiserte seg, hovedsakelig etter Obamas inntog i Det hvite hus. Sommeren 2009 ble Tea Party Express startet, som skal støtte tea party kandidater rundt om i hele USA. Andre store grupper er Tea Party Nation som arrangerte den nasjonale tea party konvensjonen i februar i år, hvor Sarah Palin var hovedtaler. Spørsmål er dermed blitt stilt hvorvidt bevegelsen i det hele tatt kan kalles lokal og desentralisert lenger, siden stor-aktører nå er inne på banen. For eksempel leder nå Dick Armey (tidligere leder for republikanerne i Representantenes Hus) ”FreedomWorks”, en organisasjon som koordinerer og finansierer tea party kandidater rundt om i landet. I tillegg er Sarah Palin tungt inne i mange delstater som offisiell backer av tea party kandidater, for eksempel støttet hun kontroversielle Christine O’Donnell i Delaware (mer om O’Donnell, som til og med Karl Rove mener har sagt ”nutty things”, lengre ned). I tillegg har Fox News’ programledere blandet rollene ”journalist” og ”tea party aktivist”. I april i år skulle Sean Hannitys ”Hannity Show” ha live show fra et tea party rally i Ohio, men ble beordret tilbake til New York av overordnede, ettersom Rupert Murdoch (hvis NewsCorp eier Fox) bare en uke tidligere offentlig hadde uttalt at han ikke syntes Fox News skulle støtte tea party bevegelsen. Likevel har jo Glenn Beck involvert seg veldig i denne bevegelsen, nå mest nylig med sitt ”Rally to Restore Honor” i august (på datoen til Martin Luther Kings ”I have a dream” tale, faktisk, og på samme sted i D.C., som jo vakte en del reaksjoner. Se for eksempel John Stewarts Daily Show: http://www.huffingtonpost.com/2010/08/27/stewart-beck-rally-civil-rights_n_696758.html)
2) Hvorfor: Aktivistene portretterer seg selv om hovedsakelig opptatt av økonomiske saker. Særlig opprørte er de over at Kongressen i 2008 vedtok statlig intervensjon i det amerikanske finansmarkedet (”The Emergency Economic Stabilization Act of 2008, såkalt ”bailout” av bankene) som lagde programmet kjent som TARP (Troubled Asset Relief Program). TARP er et program som med 700 milliarder skulle hjelpe banker i trøbbel. Både demokratiske og republikanske politikere stemte for dette. Men dette var altså i 2008, under Bush-administrasjonen. Bevegelsen synes ikke å ha fått fart på seg før Obama ble valgt som president. Særlig helte Obama bensin på bålet med ”American Recovery and Reinvestment Act of 2009”, den såkalte ”stimulus” loven, som skulle stimulere til flere jobber gjennom å promotere investeringer og økt konsumpsjon. Loven innebar også mer penger til arbeidsledighetstrygd. Dette var jo klassisk Keynes-tenkning, som involverte enda mer statlig involvering i markedet. Ingen republikanere i Representantenes hus, og kun tre republikanske senatorer, stemte for loven. Deretter kom helsereformen, og påfølgende dyp debatt sommeren 2009 om dette ville innebære ”death panels” hvor en Obama-kommunistisk-facistisk stat skulle ”drepe bestemora di”. Panikken nådde nye høyder.
3) Hvem: Spørreundersøkelser viser at den gjennomsnittlige tea party-sympatisøren er en hvit, eldre mann som tjener over gjennomsnittet. Fra en stor undersøkelse av bevegelsen gjort i april ser vi at: Over halvparten identifiserer seg som republikanere, mens de fleste andre ser på seg selv som partiuavhengig. Tre fjerdedeler beskriver seg selv som konservative. Av de spurte har fire prosent donert penger eller deltatt på et tea party møte. Disse fire prosentene blir dermed kategorisert som tea party ”aktivister”, og disse viser seg å være mer pessimistisk, sint og anti-Obama enn den gjennomsnittlige tea party sympatisør. 63 % av alle spurte tea party tilhørere får nyhetene sine hovedsakelig fra Fox News, i motsetning til 23 % av amerikanere generelt. I tillegg trodde 30 % av de spurte at Obama ikke var født i USA (disse hører dermed til den såkalte ”birther” grupperingen, som forlanger å se Obamas fødselsattest, enda hans fødselsattest faktisk er verifisert av myndigheten i Hawaii). Til sist er det også verdt å nevne at færre tea party tilhørere enn det nasjonale gjennomsnittet tror hvite har bedre muligheter enn svarte i USA. Se tallene her: http://www.cbsnews.com/8301-503544_162-20002529-503544.html
4) Navnet ”Tea Party” refererer til en kjent hendelse i amerikansk historie fra 1773, da en gruppe kolonister i Boston protesterte mot flere lover passert av Englands parlament – blant annet skatt på import av te – ved å dumpe beskattet te fra skip i havna i Boston. Hendelsen ble et viktig steg mot Uavhengighetserklæringen i 1776 og starten på Den amerikanske revolusjonen. Implikasjonen for dagens bevegelse er altså at disse gruppene ser på seg selv som frihetskjempere som skal ta USA tilbake til folket fra en overbærende og tyrannisk stat som ikke lenger representerer sitt folk, slik England ble sett på av de amerikanske kolonistene. Derfor bruker også tea party-aktivistene det gule ”Don’t tread on me” flagget (vist ovenfor) som stammer fra revolusjonen.
5) Kontrovers: Dessverre for tea party-bevegelsen betyr anti-hierarkiet og desentraliseringen at de ikke har særlig kontroll over hvem som bruker banneret og hvem som snakker på deres vegne. Dermed brukes mye av tiden på brannslokking hver gang en aktivist tropper opp på en protestmarsj med skilt som sier ”Congress = Slaveowner Taxpayer = Niggar” (sic), se her: http://washingtonindependent.com/73036/n-word-sign-dogs-would-be-tea-party-leader Eller ”Obama Bin-Lyin Free Our Markets not the Terrorists”, se her: http://washingtonindependent.com/38877/scenes-from-the-dc-tea-party-more-photos Etter to år med alt fra legitime økonomiske argumenter til krakilske rasistiske uttalelser er det dermed legitimt å spørre: Er de en økonomisk protestbevegelse eller høyrevridde rasister? Består bevegelsen kanskje av begge deler? En sammensmelting av de to fløyene kan kanskje sees i den kontroversielle artikkelen Forbes Magazine nylig publiserte: http://www.forbes.com/forbes/2010/0927/politics-socialism-capitalism-private-enterprises-obama-business-problem.html der Obamas ”anti-kolonistiske, kenyanske verdensbilde” ble peket på som roten til alt ondt i USA. Newt Gingrich tok velvillig opp tråden fra Forbes, og ble møtt med massiv kritikk. (For et morsomt innlegg fra Vanity Fair om dette, se her: http://www.vanityfair.com/online/daily/2010/09/kenya-google-before-you-speak-about-newt-gingrichs-new-theory.html)
6) Implikasjoner for novembers mellomvalg: Dessverre for Det republikanske partiet må de nå beskjeftige seg med inntoget av tea party-kandidater som har slått ut partiets egne kandidater i nominasjonsprosessene rundt om i landet og dermed stiller til valg til Senatet og Representantenes Hus i november. For eksempel har tea party kandidat Christine O’Donnells seier over Mike Castle i Det republikanske partiets nominasjonsprosess i Delaware ført til mye uro innad i partiet (til og med partihøvding Karl Rove er negativ til O’Donnell, se han utfordre Sean Hannity på Fox: http://www.youtube.com/watch?v=3AeJzpjefH4&feature=related) Delaware-republikanere tror hun er for ekstrem til å kunne vinne over demokraten Chris Coons i senatsvalget i november. Se her for et interaktivt kart over hvor i USA tea party kandidatene har vunnet over insider-republikanerne i nominasjonsvalgene: http://www.msnbc.msn.com/id/39170344/ns/politics-decision_2010/
Dersom tea party kandidatene seiler inn i Kongressen i november blir det altså spennende å se hvordan en løs protestbevegelse kommer til å tilpasse seg rollen som ansvarlige lovgivere. Kanskje blir det Obamas billett til gjenvalg i 2012…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar